Prediktiv koding: sanseintrykk
Om vi ønsker å forstå oss på langvarige smerter og plager, må vi starte med hjernen!
Hjernen vår mottar enorme mengder informasjon hvert eneste sekund – lyder, bilder, lukter, kroppsfornemmelser, tanker og følelser – men hvordan bearbeider den egentlig alle disse signalene? Det kan virke naturlig å tenke på hjernen som en maskin som passivt mottar og deretter reagerer på disse signalene, men den fungerer faktisk på en helt annen måte!
Hjernen opererer etter et prinsipp vi kaller prediktiv koding. Den forsøker hele tiden å gjette hva sanseinntrykk og kroppsignaler betyr, basert på forventinger og tidligere erfaringer - og av og til tar den feil!
Her finner du flere eksempler som demonstrerer dette.
Trafikklys
Når du ser et trafikklys, forventer du å se rødt, gult og grønt. Bildet under ser først ut til å bekrefte denne antagelsen. Isolerer vi fargene, derimot, får vi et ganske annerledes inntrykk.
Ser vi nærmere på det midterste bildet, er i virkeligheten det øverste lyset lilla, det midterste grått og det nederste blått.
Forklaringen er at hjernen har en sterk forventning om hva den skal se, og dermed velger den å tolke fargene i den retningen. Akkurat som ved nevroplastiske smerter og plager feiltolker hjernen signalene basert på tidligere erfaringer og forventninger.
Mc Gurk Effekten
Spill av klippet under og lytt nøye etter. Fokuser på munnbevegelsen. Hva hører du?
Hørte du «da da»?
Spill av klippet på nytt, men lukk øynene denne gangen.
Hører du nå «da da» eller «ba ba»? Forsøk gjerne flere ganger.
Spill av klippet en enda en gang og fokuser på munnbevegelsen igjen.
Hørte du «da da» igjen?
Det korrekte svaret er «ba ba». Selv om du nå vet dette, er sjansen stor for at du hører «da da» når du fokuserer på munnbevegelsen.
Munnbevegelsen personen i klippet lager stemmer ikke overens med «ba ba». Hjernen forventer å høre «da da», og velger derfor å endre oppfattelsen av lyden.
Den roterende masken
Om du studerer illustrasjonen under, vil du legge merke til hvordan den innovervendte delen av masken ser ut til å peke utover.
Fordi hjernen forventer at ansikter peker utover, tolker den selv innsiden av masken som et normalt, utadvendt ansikt. Hjernen velger altså forventningen fremfor det faktiske sanseinntrykket.
